Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Bonden var gammel og fattig, men sønnene hans ville ikke gjøre noe på gården. Det hørte en stor skog til gården, og faren ville at sønnene skulle hogge i skogen.

Først skulle den eldste ut og hogge. Da han hadde kommet ut i skogen og hadde begynt å hogge på en gran, kom det et stort troll bort til ham. - Hvis du hogger i min skog, så dreper jeg deg! brølte trollet.

Da gutten hørte det, kastet han øksa og løp hjem så fort han kunne. Da han kom hjem, ble faren sint, og sa at trollene aldri hadde skremt ham da han var ung.

Neste dag skulle den andre sønnen ut i skogen. Det gikk ikke bedre med ham. Da han hadde begynt å hogge på grana, kom trollet. - Hvis du hogger i min skog, så dreper jeg deg! Brølte det.

Den tredje dagen ville den yngste av brødrene prøve seg. Den yngste ble kalt Askeladden. Askeladden la en fersk ost i skreppa og dro til skogs.

Da han hadde hogd en stund, kom trollet. - Hvis du hogger i min skog, dreper jeg deg! Brølte det. Askeladden tok osten ut av skreppa og klemte den så hardt at det rant av den.

- Hvis du ikke tier stille, så skal jeg klemme deg akkurat som jeg klemmer vannet ut av denne hvite steinen! - Å nei, vær så snill! Jeg skal hjelpe deg å hogge.

Trollet var flink til å hogge, så det ble mye ved den dagen. Da kvelden kom, sa trollet: - Du kan bli med meg hjem. Det er lengre vei til deg enn til meg.

Da de kom frem, ville trollet tenne i peisen mens gutten skulle gå etter vann til grøten. Trollet ga ham to jernbøtter, så tunge at gutten ikke kunne løfte på dem.

- Disse bøttene er for små, sa Askeladden. Det er bedre at jeg henter hele brønnen. - Åh nei, jeg kan ikke miste brønnen min. Du kan tenne i peisen, så skal jeg gå etter vann.

Da trollet kom tilbake med vannet, kokte de en stor grøt-gryte. - Hvis du vil, kan vi spise om kapp? sa Askeladden

Ja dette ville trollet, for han var sikker på å vinne. Askeladden tok skinnskreppa foran seg uten at trollet så det, og så øste han mer i den, enn i seg selv.

Da de hadde spist en stund, la trollet fra seg skjeen. - Nei, nå orker jeg ikke mer! - Jo, nå får du spise. Du kan bare gjøre slik som jeg. Skjær hull på magen, så kan du spise så mye du vil.

Så gjorde trollet som gutten sa, men du kan vel tenke deg hvordan det gikk? Trollet døde med en gang.

Askeladden reiste seg, gikk rundt i hulen og så seg om. Der fant han en stor kiste full av gull og sølv, og flere rare gjenstander – sølvsko, gullboller, og til og med et sverd som skinte som stjernene.

Han pakket det han klarte i en sekk og la i vei hjemover. Da Askeladden kom hjem med sekken full av gull og sølv, ble brødrene og faren hans helt stumme av forundring.

Faren gikk ham i møte med et stort smil. – Det var jammen godt å se deg tilbake, gutten min! Men hvordan har du fått tak i alt dette? spurte faren.

– Å, det var ikke noe vanskelig, svarte Askeladden. – Jeg traff på et troll i skogen som var flinkere til å hogge ved enn både deg og brødrene mine til sammen.

Brødrene hans så ned i bakken og skammet seg litt. Den eldste broren kremtet forsiktig og sa: – Kan hende vi var litt raske med å gi opp. – Ja, sa den andre, – neste gang skal vi ikke la oss skremme så lett.

Men Askeladden bare lo vennlig og sa: – Det gjør ingenting. For nå har vi skatter nok til hele familien i lang lang tid!

Fra den dagen var brødrene langt ivrigere til å hjelpe faren sin på gården. Askeladden fortsatte å rake i asken. Og snipp, snapp, snute, så var trollets tid ute.